Event Horizon er en ny danseforestilling med ESC ungdomskompani for samtidsdans av koreograf Johannes Gudbrandsen-Stavland og dramaturg og tekstforfatter Maria Johanne Liabø. 

I en tjukk, dundrende tåke av uvisshet er en gruppe unge dansere på vei et sted. Når de kommer dit vil noe skje, men de vet ikke hva. Kroppene er både rastløse og avventende. De vil kaste seg rundt og utføre tilsynelatende umulige oppgaver. De er hverandres mest krevende hindringer og hverandres største støttespillere. 

Event Horizon beskriver grensen rundt et sort hull og markerer punktet hvor det ikke lenger er mulig å snu, der tyngdekraften er så stor at selv lyset ikke unnslipper. Med dette som utgangspunkt utforsker forestillingen fri vilje og utfordrer forutbestemte skjebner.

Prosjektet undersøker hvilket handlingsrom som finnes når noe allerede er på vei i en bestemt retning, og mot en slutt. Danserne er i en konstant forhandling mellom sine indre ambisjoner, felles prosjekter og ytre krefter fra scenerommet. De flytter på lyskastere, høyttalere og mikrofoner, og utfordrer hvilken reell påvirkningskraft de har i sin egen iscenesettelse. Gjennom kropp, tekst og stemme leker de i grenselandet mellom det å avsløre alt og det å villede oss fullstendig

Det har vært viktig for oss å jobbe med de scenetekniske elementene fra start, som en del av utviklingen av materialet. Kostymedesigner Mona Strøm og lyddesigner Jonas Murer-Lunde har vært med oss i studio fra tidlig i prosessen. Sammen med danserne har vi skapt et åpent arbeidsrom rom der de ulike elementene er i gjensidig inspirasjon og påvirkningskraft. 

Tekst har blitt brukt som en inngang til å tenke dans og improvisasjon, gjennom å åpne opp og smelte sammen det vi gjør og det vi ser for oss. I studio prater vi mye om det vi gjør, som igjen har generert poetiske tekster. Disse finnes det spor av i kostymene.

Verket står på terskelen mellom mange retninger, og leker med maksimalisme i møte med det store tomme intet. Danserne retter blikket fremover og motiveres av sine drømmer og ambisjoner. I ryggsekken har de med seg sagn, fortellinger og skjebner. De vipper på punktet der det ikke lenger er mulig å snu. De er klare, enige og de skal dit.