Hva gjør vi mens vi venter på slutten? Innen den generelle relativitetsteorien markerer hendelseshorisonten en grense i tid og rom hvor tyngdekraften er så kraftig at ingenting kan unnslippe, ikke engang lyset. Det er i dette grenselandet forestillingen finner sted.

De unge danserne i ESC ungdomskompani skal høsten og vinteren 2026/27 turnere Vestland med danseforestillingen av koreograf Johannes Gudbrandsen-Stavland og dramaturg og tekstforfatter Maria Johanne Liabø. Med inspirasjon fra astrofysikkens begrep om hendelseshorisonten har de, i tett samarbeid med de unge danserne, skapt Event Horizon.

Hendelseshorisonten, eller event horizon, beskriver grensen rundt et sort hull – punktet hvor det ikke lenger er mulig å snu. Med dette som utgangspunkt utforsker forestillingen fri vilje og forutbestemte skjebner.

Publikum kommer inn i et dundrende rom, hvor lyden er tett, omsluttende og nesten hellig. Når støyen letter, trer andre elementer frem i lydbildet: stemmer, pust, sko mot gulv, kostymer som gnisser, hud mot dansematter. Kroppene er både rastløse og avventende. Danserne kaster seg rundt, forlenger fall, utfører tilsynelatende umulige oppgaver, bygger og bærer – bryter ned. De er hverandres hindringer og støttespillere.

Event Horizon undersøker hvilket handlingsrom som finnes når noe allerede er på vei i en bestemt retning, mot en slutt. Kan vi forestille oss nye virkeligheter og gjøre fantasiene våre til virkelighet? Kan vi omskrive vår egen skjebne – og kan vi omskrive vår felles?